Begrepene “dysleksi” og “spesifikke lese-/skrivevansker” blir brukte om hverandre. Dysleksi er en type lese- og skrivevanske som ikke primært skyldes mangel på opplæring, mangel på øvelse eller svikt av sosial, emosjonell eller evnemessig art.

Lese- og skrivenivået ligger under det normale variasjonsområdet. Vi vet i dag ikke nok om de ulike prosessene som er involverte ved normal lesing og skriving. Gode funksjoner bygger bl.a. på en velutviklet språkfunksjon. Vansker kan vise seg på ulike trinn i prosessene.

Definisjonen på dysleksi er omdiskutert. I følgje nyere forsking er dysleksi knyttet til vansker med hjernen sin evne til å motta, lagre og bearbeide språklyder (“fonologisk prosessering”). En regner med at 3-5% av befolkningen har denne vansken, dvs. i gjennomsnitt en elev pr. klasse.

Kjennetegn.
Typiske kjennetegn kan være;
– vansker med å analysere ut lydene i ordene 
– vansker med å huske hvilken lyd som hører til bokstaven
– vansker med å trekke lyder sammen til ord.
– vansker med å huske ordbilder (hele ord)

Etter hvert viser vanskene seg ved at man leser for langsomt, og noen har mange feil. Noen har dessuten vansker med å få tak i innholdet i det de leser og å formulere seg skriftlige. Vansker med å skrive ord riktig er et problem som ofte vedvarer selv om lesingen blir bedre.

Konsekvenser.
Dysleksi eller spesifikke lese-/skrivevansker er et skjult handikap som kan 
– føre til problem i skole og arbeidsliv
– vise seg psykisk og sosialt på ulike måter, f.eks. ved lav selvtillit og motløshet. 
Men mange greier seg bra og tilpasser seg i forhold til vanskene. Det er svært viktig for den det gjelder at en er åpen om vanskene, og at omgivelsene viser forståelse, aksept og fleksibilitet. Det er også viktig å være oppmerksom på at det aldri er for seint å gjøre noe med problemene.

Hva kan gjøres?
Lese- og skrivevansker kan i mange tilfeller forebygges. Dette kan gjøres før barnet begynner på skolen og i tidlig skolealder. Vanskene kan forebygges gjennom lek med språket på ulike måter i den hensikt å bevisstgjøre barnet på at språket har både en innholdsside og en formside.

Elever som er i faresonen for å utvikle lese- og skrivevansker trenger en grundig og systematisk leseopplæring som kan ta tid. Noen trenger støtte og tilrettelegging gjennom store deler av skoletiden. For ungdom og voksne finnes det tekniske hjelpemidler, som data og lydbøker, som kan være en støtte.

Hvor kan man få hjelp?
Barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker/dysleksi skal hjelpes på egen skole og i egen kommune. Pedagogisk psykologisk tjeneste er rådgivende instans for kommune/ fylkeskommune.

De statlige kompetansesentrene  kan i særlige tilfeller samarbeide med de lokale fagpersonene der det er behov for sentrenes kompetanse.

Dysleksiforbundet i Norge som brukerorganisasjon for personer med lese- og skrivevansker arbeider aktivt til beste for brukernes behov og interesser.