Laryngektomi er betegnelsen på en operasjon der strupen blir fjernet på grunn av kreft. I daglig tale kalles en person som har gjennomgått denne operasjonen, for laryngektomert eller strupeløs. Årsaken til strupekreft er en arvelig disposisjon samt luftforurensning i videste forstand.

•  Hvert år blir det registrert ca. 150 nye tilfeller av strupekreft. 1/3 av disse må opereres, det vil si ca. 50 personer årlig.
• I Norge regner vi med at frekvensen er 1 kvinne for hver 6. mann. I  England er tallene 1 : 3.
• I Norge har andelen kvinner økt de siste 10 årene.
• Gjennomsnittsalderen for personer som må laryngektomeres, er 62 år.
• Gjennomsnittsalderen for opererte kvinner blir stadig lavere. 
   1 av 100 strupeløse har aldri røkt. 
   

I dag blir det utført laryngektomier ved Ullevål sykehus og Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen og Regionsykehuset i Trondheim. Den laryngektomerte får taletrening ved Bredtvet kompetansesenter i Oslo, Eikelund kompetansesenter i Bergen og Logopedisk institutt i Trondheim.

Etter operasjonen må den laryngektomerte puste gjennom et hull i halsen. Dette hullet kalles stoma. Over stoma skal det alltid være en smekke eller et stomafilter både av hygieniske og estetiske årsaker. Filteret renser luften og holder bedre på luftfuktighet og varme i luftrøret. I tillegg er motstanden i filteret godt for lungene.

Etter operasjonen er både lukt og smak nedsatt, men for en del kan dette trenes opp igjen. Det er ikke nødvendig å snakke høyt til en strupeløs – han/hun hører normalt selv om de kanskje har en svak stemme.

Hvordan kommuniserer en laryngektomert etter operasjonen?

Alle som blir operert, får et taleapparat, en vibrator. Når den holdes mot halsen og lyden settes på, forplanter lyden seg inn i svelget og blir den nye lydkilden. Artikulasjonen blir som før.

Når strupehodet med stemmebåndene er fjernet, blir den opererte stum, men for noen er det mulig å øve opp en såkalt spiserørsstemme. På overgangen mellom svelget og spiserøret er det en innsnevring (PE-segment) hvor ny lyd kan bli laget av luft som kommer nedenfra. Den opererte må injisere/inhalere/presse luft ned gjennom innsnevringen og dernest snu luften med en gang. På uttur kan denne luften sette innsnevringen i svingninger, og lyd blir laget. Denne stemmen kalles for spiserørsstemme.

Det er også mulig å få satt inn en protese, et rør med ventil, som går fra luftrøret og inn i svelget. Når den opererte holder for stoma med en finger, ledes luften gjennom protesen og inn under innsnevringen i spiserøret som blir satt i svingninger. Artikulasjonen blir som før.

Alle tre taleteknikker gir en tale som er godt forståelig .

I dag regner vi med at 50% bruker taleapparatet, 30% spiserørsstemme og 13% protese. De resterende 7% hvisker, skriver eller bruker et kommunikasjonshjelpemiddel, for eksempel Lightwriter eller Polytalk.